Avhandling
De senere årene har en rekke kritikkverdige forhold av den rettslige behandlingen av voldtektssaker blitt avdekket i media, men hvordan påvirker en mer likestillingsorientert kultur egentlig hvordan det snakkes om voldtekt på i retten? Hva skal til for å bli anerkjent som et «verdig offer»? Og hva skjer i samspillet mellom fornuft og følelser når domstolene avgjør disse sakene? Anne Bitsch’ avhandling handler om hvordan følelser og stereotypier innvirker på rettssikkerheten og voldtektsofres tilgang til seksuelt medborgerskap. Avhandlingen bygger på en analyse av 176 domsavsigelser fra norske lagmannsretter, samt observasjon av 15 rettssaker og ti kvalitative intervjuer med forsvarsadvokater. Med utgangspunkt i et stort kvantitativt materiale dokumenterer avhandlingen at det gis relativt store straffereduksjoner dersom ofrene kjenner sine overgripere, eller dersom en voldtekt begås innendørs, i en festrelatert sammenheng, eller av en overgriper med etnisk majoritetsbakgrunn. Et annet sentralt funn er at forsvarsadvokater og domstoler juridisk og følelsesmessig rangordner ulike sakstyper, slik at voldtektsofre med lav sosial status møtes med mindre respekt.
Avhandlingen gir imidlertid også et langt mer sammensatt bilde av forsvarsadvokaters yrkespraksis enn det som er beskrevet i eksisterende feministisk forskning. Der tidligere forskning fokuserer på forsvarsadvokaters aggressive krysseksaminering av ofre i retten, indikerer observasjoner av rettssaker og kvalitative intervjuer i denne studien at advokatene bruker langt mer subtile teknikker for å undergrave fornærmedes troverdighet i Norge i dag. I strid med den offisielle rettslige ideologien som foreskriver at jurister ikke skal la seg styre av følelser, viser avhandlingen at advokatene ikke alltid klarer dette. Når forsvarsadvokater føler sympati med ofrene eller antipati for klientene fremstår de for eksempel som uengasjerte eller nølende i retten. Samlet illustrerer dette forholdet mellom følelser og rettssikkerhet, samt betydningen av å fremstå med en respektabel sosial identitet for å få rettsstatens beskyttelse og rettslige aktørers sympati. Den rettslige behandlingen av voldtekt eksponerer den symbolske verdien som tillegges kvinner som bærere av nasjonens renhet og ansvarlig seksualitet. Dette avgjør hvorvidt de får tilgang på seksuelt medborgerskap. Slik skaper den norske staten et samfunn der noen borgere får høre til, mens andre ekskluderes. Borgernes tilgang til rettsstatens privilegier er betinget av at de tilpasser seg normative vurderinger av hvordan man skal iscenesette seg selv som et aktverdig medlem av samfunnet.
Tid og sted for prøveforelesning
Fredag 1. mars 2019 kl. 09.15, Eilert Sundts hus: Auditorium 2, "Hvordan kan et emosjonssosiologisk perspektiv bidra til en bedre forståelse av koblingen mellom seksuelt medborgerskap og den rettslige håndteringen av voldtekt?"
Disputas
Fredag 1. mars 2019 kl. 10.30, Eilert Sundts hus: Auditorium 2
Bedømmelseskomité
- Lektor Søren Kristiansen, Institut for Sociologi og Socialt Arbejde, Aalborg Universitet
- Universitetslektor Åsa Wettergren, Institutionen för sociologi och arbetsvetenskap, Göteborgs universitet
- Professor David Jordhus-Lier, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO
Leder av disputas
- Professor Ingjerd Hoëm, Sosialantropologisk institutt; prodekan for undervisning, Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo
Veiledere
-
Professor Nanna Mik-Meyer, Institut for Organisation, Copenhagen Business School
-
Professor Kristian Stokke, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO